Kristian Jåtog Trygstad har skrevet en lang rapport fra Landsturneringen i Bergen. Den er vel verdt en titt.
Som flere vet, ble Landsturneringen (NM) i sjakk ble arrangert i Bergen 4. til 12. mai. Blant de 592 deltakerne var det 22 spillere fra 1911 – og en del sjakkforeldre – som brukte en god uke av ferien på å spille sjakk i ly for en strålende bergenssol.
Landsturneringen er en strålende massemønstring, med deltakere mellom 6 og 90 år, og med mange sideaktiviteter i tillegg til hovedturneringen. Dermed er Landsturneringen alltid en fin og sosial sjakkuke, og en god mulighet til å treffe sjakkvenner fra hele landet. Den muligheten brukte våre deltakere godt. I tillegg hadde vi spillere som hevdet seg i toppen i hovedturneringen, og aller best gikk det i de aldersbestemte klassene.
Miniputtklassen
I Miniputtklassen ble Even Jåtog Trygstad Norgesmester med 8 poeng på 9 runder. I siste runde vant han mot klubbkamerat Askil Bjørnarson Backer som kjempet om en pallplass, og som til slutt endte på en sterk femteplass, en hårsbredd bak tredjeplassen.
Denne artikkelforfatteren er også en stolt sjakkpappa, og litt for nær til å beskrive Norgesmesterens turnering. Derfor lener jeg meg på Bjarte Leer-Helgesens beskrivelse i en av Aftenpostens mange, gode sjakkspalter: «Even Jåtog Trygstad fra Oslo vant svært fortjent miniputtklassen under Landsturneringen i Bergen tidligere i juli. Blant en rekke talentfulle jevnaldrende utmerker Trygstad seg med sin posisjonelle forståelse og evne til å bygge opp angrepsstillinger. Talentet fra klubben 1911 hadde ikke de raskeste seirene i klassen, men måten han utmanøvrerte motstanderne på, lover godt for fremtiden.»
I sjuende runde avsluttet Even sterkt mot sterke Bjørn Mennink Røyrvik fra Molde.
Røyrvik – Trygstad
Vi går inn i partiet etter hvits siste trekk 20.Db1. Dette trekket ser ut som en bukk fordi hvits springer på d5 står ugardert, men Bjørns plan var å møte 20.-Txd5 med 21. Dxb7 som truer både svarts tårn på a8 og springeren på c6. Even hadde imidlertid andre planer. Hvits kongestilling er alvorlig svekket fordi g-bonden hans har blitt til en dobbeltbonde i f-linja. Dermed er g-linjen foran kongen åpen, og f- og h-bøndene er svake. De problemene det fører med seg, blir større av at det er ulikefargede løpere, som gjør at svart angriper med en ekstra brikke på de svarte feltene. Det ser ut til at flere av de svarte offiserene er opptatt på dronningfløyen, men Even fant en snedig måte å få dronningen med i kongeangrepet på. 20. -Da4 Faktisk kunne han også ha slått springeren på d5. 20.-Txd5 21. Dxb7 er godt for svart om han finner 21.-Dd8. Hvis hvit da spiller 22. Dxc6, avgjør svart med 22.-Lxh2+ 23. Kxh2 – Dh4+ 24. Kg1 – Tg5#. 21. c4 Dette var hvits plan. Samtidig som han dekker springeren og sperrer dronningen ute fra kongefløyen, truer han svarts bonde på h7. Even hadde imidlertid mottrekket klart. 21.-Txd5! 22. cxd5 – Df4 Pinlig nøyaktig. Svart truer matt på h2. Etter 22.-Dh4 kunne hvit ha kjempet videre med 23. f4 – Lxf4 24. f3. 23. Te1 gir kongen et fluktfelt, men svart er klar til å stenge rømningsveiene. Hvit kunne ha kjempet litt til med 23. Td1, men svarts angrep avgjør da også. 23.-Dxh2+ 24. Kf1 – Sd4 Nå kan ikke hvit hindre Dh1 med matt. Etter hevnsjakken 25. Lxh7+ – Kh8 ga Bjørn opp. 0-1
Askil har lenge vist at han er en sterk og lovende spiller, og det var hyggelig og fortjent at han hevdet seg i toppen i denne turneringen. I åttende runde tok han tidlig kommandoen med svart mot normalt solide Oskar Lång Langmyr fra OSS.
Langmyr – Backer
Brettet er i flammer. Svart ligger en kvalitet over, og hvits konge er jaget ut i en åpen linje, men om svart ikke finner noe avgjørende, kan hvit plukke med seg springeren på a1 og kjempe for en fordel. Askil hadde imidlertid noen kraftfulle trekk på lager. 13.-Tc8+ 14.Sc3 – e6 15.De4 – Lb4 hvit er forsvarsløs mot åpningen av c-linja. De hvite offiserene på kongefløyen rekker ikke bort i forsvaret. 16.Dd3 – a6 med planen å jage bort den hvite dronningen. En annen mulighet var 16.-Da5. 17.Le2 – Lb5 18.Dd2 Lxe2 Svarts plan har lyktes. Hvit valgte å gi offiser for å beholde dekningen av c3, men en ubehagelig overraskelse ventet ham. 19.Se5 – Lxc3 20.bxc3 Sb3+ Askil gir gladelig en springer for å åpne slusene mot den hvite kongen 21.axb3 – Dxb3 22.Db2 – Txc3+ 23.Kb1 – f6 24.Sf3 – Ld3+ 25.Ka1 – Qa4+ 26.Da2 – Ta3 27.Dxa3 Dxa3#
De tre siste 1911-deltakerne i Miniputtklassen hadde litt mer ujevne turneringer. For to år siden kalte jeg Edvard Giæver-Berge Gentlemansmatteren, og han viste at han fortsatt har det i seg.
Giæver-Berge – Thorne
I et spennende tårnsluttspill har Edvard sett en mulighet til å sikte seg inn mot svarts konge. 27. Tcg1 – Tg8 28. Tg4 spenstig spilt, akkurat som forventet fra den kanten. Her kunne svart ha prøvd 28.-Txf2+, men da hadde nok Edvard planlagt 29. Kg3 – Tb2 30. Kf4. Maskinen mener at stillingen er lik, men svart skal forsvare seg. I partiet fulgte isteden 28.-Ta3, og Edvard fikk matten sin etter 29. Th4#
Edvard er ikke den eneste som sikter seg inn mot motstanderens konge. Fredrik Hesla-Halvorsen fant en fin matt i det fjerne i sjuende runde.
Hesla-Halvorsen – Amundsen
Hvit leder med materiell og bør vinne uansett, men Fredrik fant det mest effektive. 22. Tdf1 – Txf1 23. Txf1 Svarts problem er at springeren egentlig ikke kan flytte. Han så nok det, men valgte den ridderlige avslutningen. 23.-Sd2 24. Tf8#
Casper Valderhaug hadde dette comebacket mot Sigrid Nome i sjuende runde.
Nome – Valderhaug
Casper var nok fullt klar over at han sto til tap her, men han prøvde en siste finte. Hvit bestemte seg fornuftig nok for å sentralisere kongen. 61. Kg3 og Casper ga en sjakk. 61.-Sh5+ Dette trekket legger en snedig felle, og etter godt spill trådte Sigrid feil. 62. Kg4 Selv om det er en god regel at kongen skal med i sluttspillet, er sjakk et konkret spill. Akkurat her er det en alvorlig hake med aktiviseringen av kongen. 62.-Sf6+ med gaffel på kongen og tårnet. Hvit prøvde litt til, men måtte innse at Casper hadde kjempet seg til et halvpoeng. 1/2-1/2
Lilleputt
I Lilleputtklassen tok Lauritz Nissen Hellerud sølvet. Lauritz har en fin rekke med topplasseringer i NM de seneste årene, og denne gangen kjempet han i toppen hele veien og gikk ubeseiret gjennom Landsturneringen.
At Lauritz har etablert seg blant de beste, bekreftet han også da han kom på andreplass i NM i lynsjakk som ble arrangert etter fredagsrunden. I sjette runde av hovedturneringen tok han godt vare på sjansen han fikk mot Theo Blikom fra Bærum.
Blikom – Nissen Hellerud
Vi går inn i partiet etter at spillerne har fått en slags benoni-struktur, som kjennetegnes av den svarte løperen på g7 som har fått en fin diagonal etter at hvit besvarte bondefremstøtet c5 med d5. I slike stillinger spiller hvit ofte på at han har terrengfordel, noe som gjør det lettere å få plassert offiserene fornuftig. En tommelfingerregel i slike stillinger (som ofte, men ikke alltid stemmer) er derfor at hvit skal prøve å unngå avbytter av offiserene. Jo flere offiserer som byttes av, jo mer plass for svart for de som er igjen, og da øker svarts sjanser. Noe av det som er vanskelig i sjakk, er imidlertid når slike tommelfingerregler skal brytes, og som vi skal se, trådte Theo feil her. 13.-exd5 14. cxd5 Umiddelbart virker dette fornuftig, for hvits springere får et kremfelt på c4 hvis svart bytter hvitfeltsløpere. Lauritz har imidlertid sett lengre. Theo skulle isteden ha spilt 14. exd5 som unngår offisersbytter. 14.-Lxd3 15. Dxd3 – Sb6 Lauritz lar ikke hvit få installere springeren på c4 uten kamp. 16. Sc4 Etter dette trekket er hvits stilling vanskelig. Hadde Theo sett problemene som ventet, hadde han nok forberedt springertrekket med 16. Dc2. 16.- Da6! 17. Sfd2 Hvits største problem er at han ikke kan dekke springeren med b2-b3 fordi det åpner for en skummel avdekker fra den svarte springeren på f6. 17.- Tfe8 Nå vinner Lauritz materiell. 18. Df1 – Sxc4 19. b3 Dette taper direkte, men hvits stilling var allerede håpløs. 19.- Sxd5 0-1
Erik Johnsen Skogstad fant også god flyt i Bergen, og han var involvert i flere spennende partier. I siste runde tapte han et parti hvor motstanderen spilte så godt at han fikk skjønnhetspremie for håndteringen av sluttspillet. Det kreves imidlertid en velspillende motstander for å vinne skjønnhetspremier, og i åttende runde viste Eirik at han også kan sluttspill.
Skogstad – Furstrand
Vi går inn i avslutningen av partiet. Svart leder med en bonde, men sannheten er at han likevel må forsvare seg godt hvis han skal holde balansen. Grunnen til det er at hvit har en aktiv konge og en farlig fribonde i a-linja. Det er nettopp dette motspillet Eirik har satset på, og som vi skal se, klarte ikke svart å holde balansen. 47.- Ke6 Dette blir for langsomt. Svart burde ha siktet seg inn mot remisen med 47.-Tc6+ 48. Kb7 – Tc7. Hvit kan på sin side ikke spille på vinst. Om Eirik parerer sjakken på c6 med 48. Kb5, spiller svart 48.-Kc7 og holder balansen fordi a-bonden er under kontroll. Det kunne også ha gått riktig dårlig om hvit prøvde 48. Ka7 – Tc7+ 49. Tb7, for da får svart vinnende fordel etter 49.-Kc8. Etter tårnbyttet er ikke hvits konge aktiv, men sperret inne i a-linja foran fribonden 48. a5! rett på sak! Nå er faktisk stillingen håpløs for svart. 48.- Kd7 49. a6 – Tc6+ Nå er det for sent 50. Kb5 – Tc7 51. Tb6 – Kc8 52. Tdxd6 – Thf7 53. Tdc6 God teknikk fra Eiriks side. Etter tårnbytter blir det enda lettere å vinne sluttspillet. Svart ga opp kort tid etter 1-0
Lilleputtklassen var knallsterk i år, og det ble kjempet hardt og godt på alle brett. Det gjaldt også de to siste spillerne våre i denne klassen, Eirik Finborud Reigstad og Sondre Sundvor Hjorteset. Begge to er gode spillere, og med litt glid kunne de ha fått flere poeng. Det kommer neste gang!
Mikroputt
Filip Johansen tok bronsemedaljen i Mikroputtklassen. Filip har vist at han hører hjemme i toppen i denne klassen, og han var den eneste som vant mot vinneren, Jasper Tangelder Johannessen.
Johansen – Johannessen
Vi går inn i stillingen i et kritisk øyeblikk. Jasper plukket tidlig med seg en offiser, og hvis han klarer å demme opp for Filips initiativ, vil han finne partiet. Men Filip fant en måte å legge press på svart. 25. Td2 Filip planlegger å doble tårn i e-linja for å sikte seg inn mot springeren som er bundet. 25.- Kf6 den uheldige springeren går fra en binding til en annen. Hadde Jasper funnet 25.-Kd7, hadde han beholdt overtaket. 26. Txd6 Godt sett! Selv om tårnet var på vei til e-linja, var det bedre å utnytte nye muligheter i d-linja. 26.- Tc6 Etter dette er det tapt. Et godt råd (fra en som ikke alltid har vært flink til å følge det selv) er å motstå fristelsen til å gjøre raske trekk rett etter at man har gjort feil. Det å snu dårlige trender er noe av det vanskeligste i sjakk, men hadde Jasper sett denne stillingen med friske øyne, hadde han nok sett at han måtte ha dekket springeren med 26.-Te7 eller 26.-Te8. 27. Texe6+ Sånn, ja! Når Filip slår med dette tårnet, har ikke svart dekning på springeren. Plutselig er det Filip som har overtaket, og han viste god teknikk da han loste seieren i havn. 1-0
Junior
Denne gangen var kadett- og juniorklassene samlet. Personlig synes jeg det er en litt underlig løsning, for det innebærer for det blir et veldig stort alderssprang mellom de yngste og eldste i denne klassen.
Vi hadde to deltakere i junior, Thomas Nissen Hellerud i Junior A og Jens Chance i Junior B. Begge spilte godt og tok med seg poeng og heder tilbake over fjellet til Oslo.
Thomas er en farlig angrepsspiller, og i tredje runde fikk han virkelig fart på de svarte brikkene mot Henrik Nome
Nome – Nissen Hellerud
Thomas har spilt aggressivt med svart og stilt inn skytset i h-linja mot den hvite kongen. Inntil videre står imidlertid hvit imot, og Thomas har behov for å få med noen av offiserene på dronningfløyen i angrepet. Den oppgaven løser han med glans. 18.-d5 Dette stille, men knusende trekket hadde nok Thomas planlagt i forkant, og det viser hvordan løperne kan bidra fra avstand. Bondeframstøtet gir den passive løperen på a7 nytt liv i diagonalen fra b8-h2, og det tåler ikke den hvite stillingen. 19. Te1 – Lb8 20. Df2 – Sg4 enda et veldig sterkt trekk. Thomas ofrer offiser for å åpne slusene mot den hvite kongen 21. hxg4 – Dh2+ 22. Kf1 – Lxg3 23. Dd2 – Lxe1 24. Dxe1 hvis hvit hadde spilt 24. Kxe1, er 24.-fxg4 antakelig det enkleste. Tårnet sikler etter å angripe kongen via f-linja. 24.-Dg1+ enda bedre enn å ta løperen på g2 25. Lf1 – Th2 og hvit ga opp få trekk senere. Et strålende eksempel på et angrep gjennomført ved å ta hele brettet i bruk. 0-1
Jens fikk smake på livet på toppbordene, og underveis vant han blant annet et spennende sluttspill mot Linnea R. Lindholm
Chance – Lindholm
Jens har hatt best kontroll på komplikasjonene i midtspillet, og han har bonde over og et vunnet sluttspill. Det at sluttspillet er vunnet, betyr imidlertid ikke at man uten videre vinner det. Svart har en aktiv konge, så hvit må spille nøyaktig. En viktig regel i bondesluttspill er at man skal være nøye med når man flytter bøndene. Bønder kan ikke gå bakover, og i bondesluttspill er det ekstra viktig å spare gode ventetrekk, og å hindre motstanderens planer. Her gjør Jens en forståelig, men instruktiv, feil 36. a4 Jens vil hindre kongen i å trenge inn på de hvite feltene og samtidig sette i gang majoriteten på dronningfløyen. Etter dette trekket kunne imidlertid Linnea ha låst stillingen på en studieartet måte. 36.-a5 med poenget at begge a-bøndene går tapt om hvit spiller 37. bxa5. Svart spiller kongen til a6, tar begge bøndene og presser for å vinne med sin aktive konge. Det viser enda en ulempe med a2-a4. Hadde bonden stått på a2, hadde ikke svart rukket dette. Forsøker hvit isteden 37. b5, har ikke hvit (eller svart) noen inngangsfelter på dronningfløyen. Svart kan da spille 37.- h5 og prøve å blokkere hvits b-bonde, samtidig som hun låser Jens’ inngangsfelter for kongen på kongefløyen. Det beste for hvit hadde derfor vært å spille 36.g4 for å hindre h7-h5. Da kan hvit vinne ved å kombinere spill på dronningfløyen (uten å møte a5 med b5) og på kongefløyen. 36.-Kc6 Dette er et logisk trekk, men i akkurat denne stillingen er det feil fordi det gir hvit en ny mulighet til å spille g3-g4 37. Kf1 Det er fornuftig å sentralisere kongen, men akkurat her var det en konkret grunn til at hvit burde ha ventet. 37. g4 hadde vært bedre, men bare om Jens hadde sett fortsettelsen 37.-a5 38. b5+ – Kb6 39. g5 som gir kongen felter for å infiltrere kongefløyen.37.-g6 Linneas siste sjanse hadde vært å prøve 37.-Kb6 38. g4 – a5 39. b5 – g5. Men forsvaret er vanskeligere nå enn det var. 38. Ke2 og Jens fikk aktivisert kongen. Nå er det for sent for svart å låse kongefløyen, og Jens vant med sin ekstrabonde på dronningfløyen. Dette partiet er et godt eksempel på hvor vanskelige bondesluttspill kan være! 1-0
Jeg avslutter med et streif innom noen av de fortsatt unge, men litt eldre, spillerne våre. En hyggelig bieffekt av at vi har et bredt og godt barne- og ungdomsmiljø er at noen av sjakkforeldrene våre deltok i Landsturneringen. Både Tarje Johnsen og Bjørnar Baugerud gjorde sakene sine bra, og de legger press på en annen sjakkpappa som brukte Landsturneringen til å drikke kaffe med gode sjakkvenner (det er også en viktig del av Landsturneringen) og mimre om gamledager.
Vi tar også med at vår hjemvendte stormester Frode Urkedal ble nummer 7 i Eliteklassen, med samme poengsum som bronsevinneren. Frode har vunnet Eliteklassen flere ganger tidligere, og vi har god tro på at han klatrer høyere igjen neste gang. Max Dahl plukket også godt med poeng og ble nummer 5 i Mesterklassen.
Helt til slutt hygger vi oss litt med at to interne 1911-oppgjør ble trukket frem i Aftenpostens sjakkspalter fra Landsturneringen (Lauritz Nissen Hellerud mot Eirik Finborud Reigstad og Even Jåtog Trygstad mot Askil Bjørnarson Backer).
Takk til Bergen for strålende og utypisk vær, takk til alle for laget, og en stor takk til Søråshøgda, Bergens SK og Sotra for et godt gjennomført arrangement!