Klubbens historie

Redigert av Harald Furnes og Odd Gunnar Heitun. Bidrag fra Jubileumsberetning for Oslo og Omegn Sjakkrets 1950, fra Norges Sjakkforbunds 50 års jubileumsbok 1964, og fra Schakklubben av 1911s 50 års jubileumsskrift 1961. Dessuten klipp fra arkivene og muntlige bidrag fra Finn Møller.

 Schakklubben av 1911 ble stiftet 14. november 1911 etter initiativ fra Einar Eggen og Leif Sinding. Siden da har klubben vært i kontinuerlig drift, med aktive og mindre aktive perioder, og med sportslig medgang og motgang. Klubben var med på å stifte Norges Sjakkforbund i 1914, og gjennom årene har mange av klubbens medlemmer vært aktivt med i forbundets ledelse. 

Stiftelsen av klubben
Høsten 1911 forsøkte noen unge gymnasiaster ved gamle Aars og Voss skole – med Einar Eggen og Leif Sinding i spissen – å slå til lyd for å starte en ny sjakklubb. Men tanken møtte sterk motstand, særlig blant hovedstadens eldre spillere, som mente at Kristiania hadde nok med en sjakkforening. Tross motbør satte imidlertid de unge spillere tanken ut i livet, og 14 november 1911 sammenkalte de det konstituerende møte, “Schakklubben av 1911” var et fait accompli. Klubbens stiftere var foruten innbyderne følgende: Byråsjef Thomas Amlie, skipsreder Odd Berg, ingeniør Jacob Dahl, dr. Magnus Dørum, major Michael Eckhoff, grosserer Joachim Fleischer, revisjonssjef Guthorm Harbou-Hals, dr. A.Holth, overlærer Thorleif Skogstad og grosserer Ellef T. Ødegaard.”

Ovenstående står å lese i et hefte som ble utgitt i anledning klubbens 50-års jubileum i 1961. Listen over stiftere forteller muligvis like mye om det organiserte sjakkliv den gang som om vår klubb spesielt. Sjakk var i høy grad et spill for menn fra de veletablerte samfunnslag, og lenge hadde nok “1911” mange akademikere blant medlemmene.

1911 – 1936: Omflakkende tilværelse, blomstringstid og pokalkamper
I de første sesongene førte klubben en omfattende tilværelse. Den første sesongen i Sportcafeen ved Frogner plass, sesongen 1912-13 i “Vegetarsalongen” ved Stortorvet, 1913-14 i “Hjemmenes Vel”s lokaler, og 1914-17 i Turnhallen, som klubben havnet tilbake til igjen høsten 1918 etter en sesong på Café Norrøna. Mye tyder på at 1917 var et år der klubben hadde sin første og kanskje største blomstringsperiode, med opptil 40 spillere på klubbkveldene. De vanskelige lokalforholdene i 1918  – “værelse 14” i Turnhallen – gis imidlertid skylden for at medlemstallet fra 1918 til 1919 sank fra 65 til 22 på mindre enn ett år.

Denne krisen forsøkte styret å møte på to måter: Den ene var å sette i gang en serie pokalkamper mot Arbeidernes Schakklub “Odin”, noe som skulle vise seg å bli en tradisjon over mer enn 40 år. Det andre var å skaffe bedre lokaler. Det lyktes, med økonomisk støtte fra klubbens eldre medlemmer, å få leid “Merkantile Klub”s prektige lokaler i Handelsbygningen. Igjen blomstret klubben, og medlemstallet var en tid over 70. Det var to faste spillekvelder pr. uke, og det ble avholdt en rekke matcher mot andre klubber, som Bergens Schakklub, Moss og Odin, og en telefonmatch mot Ålesund Schaklag i i 1920. Denne varte fra kl. 2100 til kl. 0900 neste morgen!

I 1926 ble kontrakten med Den Merkantile Klub sagt opp, og Schaklubben av 1911 leide nye lokaler i Parkcaféen på Drammensveien. Allerede året etter flyttet klubben tilbake til “Merkantile”s lokaler. De følgende årene beskrives som en blomstringstid, med jevn aktivitet og omtrent 40 medlemmer. I 1926 ble Lars Hanssen nr. 2 i eliteklassen i NM, og året etter ble Haakon Opsahl nr. 3.
 
1936 – 1966: En stabil periode
1. januar 1936 flyttet klubben inn i nye lokaler i Drammensveien 36 – “det engelske kvarter”, der klubben holdt til i 30 år. I 1936 vant Schakklubben av 1911 historiens første Norgesmesterskap for klubblag. Jubileumsskriftet fra 1961 beskriver denne perioden som en lykkelig tid, og spillenivået var fram til krigen nokså høyt. I krigsårene gikk klubben under jorden og spilte bare privat, hjemme hos Th. Amlie, Henrik B. Bjørnsen, Knut Geelmuyden, Arthur Lifeldt og Ellef T. Ødegaard.
 
1966 – 1992: Skiftende tider og fare for nedleggelse
Fra denne perioden er det lite som er bevart av historisk materiale, men av årsberetningen for 1976 går det fram at høstsesongen fikk en problematisk start, ved at vertskapet i Uranienborg Terrasse 9, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, sendte oppsigelse med 3 ukers varsel, etter at klubben hadde leid lokaler der siden 1966. Oppsigelsen ble begrunnet med at utleier trengte lokalene selv. Klubben flyttet da en kort stund til Restaurant Larsen i Sørkedalsveien 1, og senere på høsten til Sportsklubbens Friggs lokaler på Bislet, Sofies plass 1. Fra høsten 1977 flyttet klubben inn i 6. etasje i Samfunnshuset i Torggt., i den såkalte “Fjørtoftsalen”.

Tidene var skiftende. I årsberetningen for 1979 står det:

Året 1979 har vært det vanskeligste i klubbens historie. Tre seniorer samt en junior er utmeldt. Pr. 31.12. hadde klubben 21 seniorer og 3 juniormedlemmer.

Men allerede i årsberetningen for 1980 var det mer optimistiske toner:

Året 1980 kan komme til å gå over i historien som 1911s renessanseår. På høsten stormet nemlig omtrent 20 viltre og lærelystne skolesjakkspillere inn i klubben. Blant disse aspirantene, som først i 1981 kan tas opp som ordinære medlemmer finnes flere lovende talenter, noe skolemesterskapet for Oslo viste. Hele 5 av “våre gutter” ble Oslomestere og flere fikk medaljer! Det er klubbens håp at vi etablerte vil møte hardere og hardere motstand og at de helt unge vil trives med oss.

Dette ga ingen umiddelbare konsekvenser for medlemstallet. Av årsberetningen for 1982 går det fram at det var vanskelig å holde eksakt rede på hvor mange medlemmer klubben hadde, men det ble konkludert med at seniorstaben hadde skrumpet inn til 11-12 medlemmer. I denne perioden oppnådde Schakklubben av 1911 sitt pussigste resultat: Ca. 1986 spilte klubben lagkamp over 30 bord mot Årjäng sjakklubb, og SK 1911 vant 19 – 11! Det lave medlemstallet ser ut til å ha vært medvirkende til at klubben sendte et brev til Samfunnshuset A/S i 1988, der det står at klubben har leid lokaler i mange år og trives godt, men at økonomien er svært presset. At tidene hadde forandret seg fra den første stabile perioden viser følgende avsnitt i brevet:

1911 er en gammel klubb. I tidligere år besto den av mange med god økonomi. Etterhvert har disse medlemmene falt fra. Slik at vi er ytterst få igjen. Til gjengjeld har vi fått mange nye medlemmer mellom 8-25 år. Dette er selvfølgelig meget gledelig men penger blir det ikke av det. Vi vil derfor gjerne undersøke med Dem muligheten av rabatt på leieforholdet i 1989. Vi vil gjerne presisere at De må betrakte dette som en støtte til ungdomsarbeidet.

Dette lokalet ble altså for dyrt. Det ble gjort forsøk på å etablere seg flere steder, uten å finne noe som var tilfredsstillende. Mangelen på fast lokale var blant de forhold som på begynnelsen av 90-tallet førte til en krise, og i sesongen 1991-92 var Schakklubben av 1911 uten fast spillekveld. Faktisk så det ut til at klubben skulle bli nedlagt. 

Fra 1992: En ny stabil periode
Men høsten 1992 ble det avholdt et møte på Norges Sjakkforbunds kontor. Der deltok klubbens sist valgte formann, Tore Bratvold som var hjemme på ferie fra studier i Skottland, kasserer Finn Møller som de siste år hadde holdt liv i klubben ved å ordne med det formelle papirarbeidet, Matti Unnli og Per Gisle Svendsen, alle medlemmer av “1911“. I tillegg var Haakon Kibsgaard, Truls Thirud (Andreassen) og Johs. R. Kjeken til stede. Disse var medlemmer av Akademisk Sjakklubb, men alderen tilsa at de hadde vokst ut av studentklubben, og de ønsket derfor være med og blåse nytt liv i “1911“.

Det ble valgt et  interimstyre med Matti Unnli som formann og Finn Møller som kasserer. Styret lyktes i å skaffe nytt spillelokale på Kjelsås Folket Hus, og gamle og nye medlemmer ble invitert til høstturnering. Klubben var atter aktiv. På generalforsamlingen i 1993 ble Johs. R. Kjeken valgt til formann.  Klubben ble på Kjelsås i fram til nyttår 1994, da en fant fram til mer sentrale , mer praktiske og rimeligere spillelokaler på Ullevål Hageby eldresenter (senere seniorsenter), Damplassen 19.

Høsten 1994 ble Brugata Sjakklubb nedlagt, og tatt opp i Schakklubben av 1911. Siden da har medlemstallet vært jevnt stigende, fra ca. 30 til ca. 110 medlemmer (pr 31/12-07). Det har vært jevn aktivitet i denne perioden, med samme formann, og etablering av internettsider.

Klubben feiret sitt 90-årsjubileum i 2001 med en jubileumsturnering, og skal arrangere landsturneringen i 2011.

Én kommentar til “Klubbens historie”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *